Studioblogg 2011

På Felgens kulturkorrespondent reiser til Varaldskogen for å delta i og overvære plateinnspilling. Den andre i rekken for konstellasjonen Levi Henriksen og Thomas Mårud med Bra Landsens Folk, (Finn Lilleseth og Morten Andreassen).

Drøyt halvannet år er gått siden sist vi var på skogen, den gang for å spille inn albumet ”Det er her vi kommer fra”. Skjønt enige om at dette er stedet å være for å lage god og tidløs rockemusikk, var det enkelt for oss å finne veien tilbake. Godt var det også at det ikke skulle gå så altfor lenge før vi altså fikk vende tilbake.

”…få hjertet til å slå i Charlie Watts sin takt!!”

Produsent Lars Erik Westby og Levi var allerede på plass da resten av de gode landsensfolka skeina inn på parkeringsplassen langt pokkerivold inne på skauen med svensk mobilnett og hentesveisdekning. Etter en kort, men heseblesende bære, stue og løfteoperasjon var det meste av utstyret på plass og vi kunne løpe i gang en lettere provisorisk lydsjekk før kveldsmat og småtung maritim hygge.

En ting man lærer av å ta seg ”etpar” øl litt vel seint i kveldinga dagen før første studiodag, er at det i grunnen er like lurt å la vær. Ja, at det faktisk er like lurt kanskje å gå og legge seg. Det lærte jeg i fjor også forresten, men hadde tydeligvis glemt det. Uansett, kvikklunsj til frokost, litt vann i ansiktet og rett på med første låt. Tenke, tenke: ”jo da, det var sikkert slik for Keith på Nellcote også, (Nellcote er kåken Stones bodde i da de spilte inn Exile On Main Street på den Franske rivieraen i 1971).

De endeløse repetisjonene kan sikkert for mange virke som bortkasta tid og et åk av en annen verden, men faktum er at, tross den noe visne dagsformen, så opplever jeg det alltid som en god ting, da man blir presset til å yte mer, spille bedre, flere ganger, terpe og mase for å få ting til å funke. Intet unntak denne dagen altså, for det ble med den ene låta. Ok, Axl Rose brukte vel 8 år eller noe i den duren på Chineese Democracy, men vi opererer med litt andre budsjetter og må derfor holde en viss pace for i det hele tatt å bli ferdig.

Noe av det beste med å reise til skogs for å lage musikk, ja det er alt som ikke har med selve musikken å gjøre. Alle som stikker innom for å si hei og ta en kaffe. Ja, for eksempel på Nellcote fikk Keith Richards besøk av sin gode venn Gram Parsons, mens vi på skogen får hilse på en Svensk rørlegger som er en fjern slektning av produsent-Lars.

Med spilledag en unnagjort kunne vi endelig se fram til et fabelaktig måltid fra våre Country Catering-boys. Først ut: Bønner og flesk. 15 minutter febrilsk gafling seinere og fem mann lå som slakt utover stua med løfter om aldri å eta like mye, like fort, noensinne igjen. Vel, det kommer en dag i morra.